Tannbehandling og trygdestønad

web3Ein del pasientar får stønad til tannbehandling. Det kan vere yrkeskader, annan sjukdom eller medisinbruk som gir redusert tannhelse. Tannlegane forheld seg no meir til HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) enn til det lokale NAV kontor når det gjeld stønad til tannbehanling på grunnlag av ulike sjukdomstilstandar. HELFO har gitt klarare retningslinjer i høve kven som skal få og kven som ikkje får stønad, det er no mindre rom for argumentasjon og skjønn i høve til om ein får stønad.

Dei har utarbeida 15 innslagspunkt ( grunnlag) for stønad, her er hovudpunkta med utfyllande tekst. Regelverket er oppdatert med virkning frå 1.jan-14

1.  Sjelden medisinsk tilstand

Med sjeldne medisinske tilstander menes enkeltdiagnoser som forekommer i antall opp til 1:10 000 individer eller totalt ca. 500 personer i Norge. Det er et krav om at den sjeldne medisinske tilstanden må være varig. De til enhver tid gjeldende tilstander som er omfattet fremgår av listen for sjeldne medisinske tilstander (SMT-listen). Listen er delt i to, A-listen og B-listen. Listene er uttømmende.Hvis en person har en diagnose som står på A-listen, har vedkommende krav på stønad til nødvendig tannbehandling. Før oppstart av stønadsberettiget behandling av personer med en diagnose som er oppført på B-listen, er det en forutsetning at tannlegen i det enkelte tilfellet har konkludert med at tilstanden eller behandlingen av denne har ført til økt behov for tannbehandling. Helsedirektoratet vil oppdatere SMT-listene ved behov. Dette innebærer at tilstander kan tas inn og ut, vurdert i henhold til ovennevnte retningslinjer. Endringer vil bli angitt med virkningsdato for endringen. Ønsker om å inkludere andre tilstander enn de som er angitt i listene, forelegges Helsedirektoratet til avgjørelse. For tilstander som fjernes fra listen, ytes det stønad til behandling som er påbegynt innen seks måneder etter at tilstanden er fjernet.
 

2 Leppe-kjeve-ganespalte

 Det ytes stønad til tannbehandling som har direkte relasjon til  leppe-kjeve-ganespalte 
Ved behandling utført av tannlege utenfor sykehus er det en forutsetning
at pasienten er henvist fra sentraliserte LKG-team
Utgiftene dekkes etter honorartakstene.

 

3.Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig.

Dette inkluderer krefttilstander og lokalt aggressive tilstander og som direkte påvirker munnhulen/
kjevene. Apikal periodontitt omfattes ikke av denne bestemmelsen.
Utgiftene dekkes etter honorartakstene.
 

4. Infeksjonsforebyggende behandling ved særlige medisinske
tilstander.

Det ytes stønad ved følgende medisinske tilstander og behandlinger:
a. hjerteoperasjon
b. dialysebehandling
c. organtransplantasjon og ved etterfølgende immunsuppressiv behandling
d. beinmargstransplantasjon
e. stamcellebehandling.
f. høydose cellegiftbehandling
g. HIV/AIDS
h. Kreftpasienter med skjellettmetastaser i forbindelse med behandling med
benmodulerende medikamenter
i. Strålebehandling mot kjevene ved kreftsykdom og ved etablert medikament –
assosiert kjeveosteonekrose

5. Sykdommer og anomalier i munn og kjeve.

Denne bestemmelsen omfatter kun behandling som utføres på kirurgisk og/eller oralmedisinsk indikasjon
 

6.Periodontitt

Det ytes stønad ved:
a) Behandling av marginal periodontitt og periimplantitt
Stønad ytes ved systematisk behandling av marginal periodontitt/periimplantitt
som tar sikte på å oppnå infeksjonskontroll. Behandlingen må være målrettet
og faglig strukturert. Etter denne bestemmelsen ytes ikke stønad til fore-
byggende tiltak som rutinemessig tannrens eller til behandling av gingivitt.
b) Rehabilitering ved tanntap som følge av grav marginal periodontitt
Før rehabilitering kan påbegynnes, skal det utarbeides en behandlingsplan
og en plan for oppfølging av rehabiliteringen. Planen skal journalføres.
Av journalen skal det også fremgå hvorfor aktuell(e) tann/tenner ekstraheres
og ikke behandles for marginal periodontitt.
Tannlegen som er ansvarlig for gjennomføring av behandlingen har ansvar
for å utarbeide en behandlingsplan. Tannlegen som skal ha ansvar for
oppfølging etter utført rehabilitering, skal utarbeide oppfølgingsplanen.
Stønad ytes i de tilfeller hvor tann/tenner er tapt etter 1. mai 2002 som følge
av marginal periodontitt. Årsaken til tanntapet må dokumenteres.
Munnhulen må være sanert for oralpatologiske tilstander, herunder marginal
periodontitt, før implantat settes inn.
Som hovedregel refunderes ikke utgifter til rehabilitering for tapte tenner
bakenfor premolar (eller femte tann i tannrekken). Nødvendig unntak må
begrunnes og dokumenteres.
Det ytes stønad til kun én rehabilitering per tapt tann forårsaket av marginal
periodontitt. Det kan gjøres unntak fra denne hovedregelen dersom protetisk
erstatning og/eller implantat må fjernes/gjøres om som følge av at flere
tenner må trekkes på grunn av marginal periodontitt. I disse tilfellene kan
det gis stønad til hel- eller delprotese. Blir de tapte tenner erstattet med fast
protetikk, ytes det kun stønad for de tapte tenner som det tidligere ikke er
gitt stønad for.
 
 

7. Tannutviklingsforstyrrelser.

Det ytes stønad til behandling av følgende tannutviklingsforstyrrelser:
a) Amelogenesis imperfekta (ufullstendig emaljedannelse)
b) Dentinogenesis imperfekta (ufullstendig tannbensdannelse)
c) Tannagenesi (medfødt manglende tannanlegg)
d) Alvorlig dentindysplasi (meget korte tannrøtter)
e) Alvorlig mineraliseringsforstyrrelse og/eller morfologiske
utviklingsforstyrrelser
f) Tannluker på grunn av retinerte fortenner, hjørnetenner og premolarer
Det ytes kun stønad til behandling av tannutviklingsforstyrrelser som er av
vesentlig betydning for funksjon og estetikk. Behandlingsbehovet må ha direkte
sammenheng med utviklingsforstyrrelsen.
Til pkt. c): Det ytes ikke stønad til dekning av utgifter til behandling av agenesi
av 1. og/eller 2. premolar. Unntatt er ved agenesier ved flere enn to premolarer
hos samme person.
Ved retensjon av tann/tenner ytes stønad til behandling som har til hensikt å
erstatte disse tennene protetisk. Det er en forutsetning at det ikke er mulig å føre
tennene frem kjeveortopedisk.
 

8. Bittanomalier

Dette omhandler kun bittanomalier som kan behandles kjeveortopedisk ( tannregulering)

 

9. Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon.

Dette er tannslitasje av ulike typer.
Behandlingen må planlegges ut fra sykdomsaktivitet, langtidsprognose og være
mest mulig vevsbesparende der semipermanent behandling vurderes i første
fase. Dersom kroneterapi velges, må begrunnelse for valget journalføres.
 

10 Hyposalivasjon.

Det ytes stønad til tannbehandling i de tilfeller hyposalivasjon medfører økt kariesaktivitet. Stønad ytes kun i de tilfeller der det foreligger dokumentasjon på
hyposalivasjon over tid, minimum ett år. Unntak fra observasjonstiden på ett år
kan gjøres der det foreligger svært forhøyet kariesaktivitet og dersom verdiene
for ustimulert saliva er < 0,10 ml/min og for stimulert saliva er < 0,70 ml/min
Behandlingen må planlegges ut fra sykdomsaktivitet, langtidsprognose og være
mest mulig vevsbesparende der semipermanent behandling vurderes i første
fase. Dersom kroneterapi velges, må begrunnelse for valget journalføres.
 

11 Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer Det ytes ikke stønad til generell utskifting av tannrestaureringer etter denne bestemmelsen.

a) Utskifting av tannrestaureringer og avtakbare proteser
ved kontaktlesjoner i munnslimhinnen.
b) Utskifting av tannrestaureringer og avtakbare proteser ved objektive
allergiske betingede hudlesjoner/slimhinnelesjoner forårsaket av
eksisterende tannlegearbeider når lesjonene opptrer utenfor kontaktområde ( fjernreaksjoner).
 

12 Tannskader ved godkjent yrkesskade

Stønadsberettiget behandling skal gjenopprette tilstanden før ulykken fant sted. Tidligere skader og defekter som ikke har sammenheng med yrkesskaden er ikke stønadsberettiget etter denne bestemmelsen. Tannlegen må kunne dokumentere at yrkesskaden er godkjent av NAV
Med full godtgjørelse ved yrkesskade/yrkessykdom forstås stønad etter
honorartakster fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.
 

13 Tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade

Stønadsberettiget behandling skal gjenopprette tilstanden før ulykken fant sted.
Tidligere skader og defekter som ikke har sammenheng med ulykken er ikke
stønadsberettiget etter denne bestemmelsen.

a) Omfattende tannskade ved ulykke
Stønad ytes til behandling av tannskader som er av vesentlig betydning for
funksjon og estetikk.
Det gis stønad som en engangsytelse når behandlingen er påbegynt innen ett
år etter at ulykken fant sted. Unntak fra ettårsregelen kan gjøres der første
gangs behandling ble foretatt innen utløpet av det året bruker fyller 20 år.
Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene.
b) Traumatiske tannskader hos bruker som lider av sykdommer
som kan gi fallskader
Bestemmelsen omfatter skader oppstått under anfall og ved rebehandling
av tidligere skade. Dette må dokumenteres.
Utgiftene dekkes etter honorartakstene.
 

14 Sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne

Det ytes stønad til dekning av utgifter til tannbehandling til personer som på
undersøkelsestidspunktet har varig somatisk eller psykisk sykdom eller varig
nedsatt funksjonsevne. Stønad gis i de tilfeller sykdommen eller tilstanden har
ført til sterkt nedsatt evne til å ivareta sin tannhelse over tid, minimum ett år.
Det må dokumenteres at bruker ikke får ytelser etter lov om tannhelsetjenesten
før stønadsberettiget behandling påbegynnes.
 

15. Helt eller delvis tanntap uten egne tenner i underkjeven.

Det ytes stønad til personer med helt tannløs underkjeve som på grunn av slag, allmennsykdommer, anatomi eller andre forhold ikke er i stand til å kunne bruke løstsittende protese. Det ytes stønad til 2 implantater og en dekkprotese festet til disse implantatene. Stønaden ytes til personer som ikke har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven eller som ikke fyller andre gjeldende vilkår for trygdens stønad til tannbehandling, (som eksempelvis stønad ved tanntap pga periodontitt.)
Stønaden ytes kun etter takstene 424 og 320. Ved behov ytes også stønad etter takstene 419 og 423.
Pasienter som faller inn under ovennevnte stønadsordning til protese i underkjeven, og som er tannløs i overkjeven, ytes stønad til nødvendig ny protese i overkjeven etter takst 321. Det ytes ikke stønad til implantatforankring av protese i overkjeven.
Stønad til protese i overkjeven under dette punkt ytes etter honorartakst.»

 

Det er viktig at ein opplyser om endringer i helsetilstand til tannlegen også pga dette, tannlegen skal då vite om dette kan påverke di tannhelse og kva rettigheter du har i høve HELFO. Vil ein lese meir om dette finn ein meir på denne linken til HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENTET
Dersom ein meiner ein har rett på stønad til tannbehandling på grunnlag av at ein for lav inntekt / dårlig råd er det forsatt det lokale NAV kontor ein søker til. Då må ein først få utarbeida kostnadsoverslag på nødvendig tannbehandling, så vil NAV vurdere om ein kjem innanfor grense som er satt for å gi stønad, og kor stor del av kostnadane ein i så fall får dekt. Dette vil vere ei individuell vurdering frå NAV, tannlegen vil kun utarbeide kostnadsoverslaget. Skuldast tannbehandlingsbehovet noko som kjem inn under dei 14 nevnte innslagspunkta under HELFO vil dette også her dekkes først, men overskytande “egenadel” ut over dette kan ein då søke stønad til på det lokale NAV kontor.

Tidligare kunne ein også legge ved egenadelen for enkelte typer medisinsk behandling som grunnlag for å få trekke det av på skatten, dette er no teke bort. All stønad frå stat -kommune  skal kome direkte frå HELFO eller NAV, og ikkje via fråtrekk på skatten.

Har du spørsål om stønad til tannbehandling så ring oss på 700 55 400

 

Comments are closed.